Om meg

Bildet mitt
Norway
Jeg er pensjonert lærer, bosatt på Finnskogen, nær svenskegrensa. Fagområdene er, stort sett, IKT, norsk og spesialpedagogikk. Min store interesse utenom jobben, er slektsgransking og hage, eller kanskje livet i hagen. Alle fugler og dyr som bor i eller besøker min hage. Stedet der jeg bor ligger i sone 7 på klimasonekartet, hvilket begrenser utvalget av planter som overlever her. Under tiden jeg deltok i Lærende Nettverk opprettet jeg bloggen Grue Barne- og Ungdomsskole http://grueskole.blogspot.no/

tirsdag 26. mars 2013

Finneinnvandringen


Terrenget på vår nordlige halvkule, med løse jordarter, isskurte og glattslipte svaberg, sjøer, elver og kystformasjoner, er for en stor del resultat av isens og smeltevannets omformende krefter. Grus- og rullesteinsåser ble dannet der hvor smeltevannselvene fra isens sentrale deler munnet ut ved iskanten. Vi kan se tydelige spor etter istiden her i vårt landskap, med morener, isskurte knauser og flyttblokker. Isen, som kunne være opptil flere kilometer tykk, slipte og knuste fjellgrunnen som en kjempeskrape. Det knuste steinmaterialet lå igjen som et ujevnt moreneteppe etter at isen hadde smeltet. Av fjellet ble det dannet en karrig og steinete jordbunn. Her på Finnskogen er skogområdene fylt av kantete moreneblokker og graver vi litt i grunnen, ser vi den findelte morenesanden. Vi ser også store steinblokker liggende i terrenget. Dette er flyttblokker, som ble ført med isen over lange strekninger, innefrosset i isfjell eller båret oppe av det glidende isdekket.
Taigaen er det jakustiske navnet på barskogsbeltet, som strekker seg fra Stillehavet i øst til Atlanterhavet i vest. I dette barskogsbeltet er klimaet kaldt, med store temperaturforskjeller etter årstidene. Finnskogen er en del av taigaen, her kan temperaturen falle helt ned til nærmere -50 grader, mens somrene kan være skikkelig varme. Men som regel ligger vintertemperaturen mellom 10-30 minusgrader, og sommerstid 15-30 plussgrader.
Her er dype skoger med gran og furu, ispedd noe løvskog, med myrer, tjern og sjøer, bekker og elver. Stillheten er uendelig, bare avbrutt av fuglelåter. Og kommer du opp på en åsrygg og ser utover, forstår du virkelig uttrykket "de sju blåner" for her kan du se mange flere enn sju. Blå himmel speiler seg i stille tjern, fisken vaker, og du hører insektene summe. Solnedganger er ubeskrivelige, stemningen blir trolsk i halvmørket. Det lukter friskt av skog, bær og blomster. Ingen forstyrrende eksos som i byene, eller gjødsellukt som på flatbygda. I skogene finnes masser av blåbær og tyttebær, bringebær og molter. Om høsten blir skogen full av deilig matsopp, og om vinteren er snøen bare ren og hvit, selv inne i bygda.
I dette landskapet er det et variert dyreliv. Rådyr og elg, grevling, hare, rev og gaupe holder til her. Bjørn er sett vandrende over jordene, og ulven ser man spor etter, den følger elgtrekkene. Er man heldig kan man også høre ulvehylene om natten. Her er mye skogsfugl, og et yrende liv av småfugler.
På 1500- og 1600-tallet ga finner fra Savolax og Tavastland seg på vandring for å finne nytt livsgrunnlag, grunnet krig og hungersnød. I de store skogene ved grensen mellom Norge og Sverige fant de et landskap, som lignet det de hadde forlatt, med vidstrakte skoger, rikt dyre- og fugleliv og gode fiskevann. Vi kan ennå finne spor etter de finske innvandrernes bosettinger, med svedjebruk og tjærebrenning. Største delen av den nålevende befolkningen kan spore slekten helt tilbake til de første finner. Fremdeles brukes finske matretter og finske stedsnavn er det fremdeles mange av.
De første finner som slo seg ned i dette landskapet, valgte steder som egnet seg for svedjebruk. Det vil si at det måtte være fortrinnsvis granskog, som de kunne svi ned, for å så sitt rugkorn i den varme asken. Til å begynne med flyttet de omkring, etter som de trengte nye steder å så rugen, men etter hvert dannet det seg faste boplasser, og i dag ser vi at brukene, som er ryddet, ligger spredt rundt omkring langt inne i ville skogen, med nærmeste nabo langt unna. Mange av disse brukene er idag fraflyttet, men endel er ennå bebodd. Vi ser også at entusiastiske bymennesker, som ønsker å komme bort fra byens kjas og mas, bosetter seg her.
På Wikipedia kan du lese nærmere om svedjebruk.

mandag 18. mars 2013

Den Katolsk-Apostoliske kirke i Thor Olsensgate


Den gang jeg begynte med slektsforskning fikk jeg tak i mikrofilmkort over kirkebøkene fra Den Katolsk-Apostoliske Kirke. For å lese dem måtte jeg sitte ved en spesiell maskin på biblioteket. Min oldefar, smeden Daniel Hansen, var "syvdiakon" i denne kirken, ifølge min mormor. Han hadde ansvaret for tienden, som kom inn og utdeling til kirkens trengende. Mikrofilmkortene omhandlet kirkebøkene fra menighetens oppstart og fram til omkring 1920. Senere er kirkebøkene skannet og kan nå leses inne på Digitalarkivet.no. Daniel Hansen og hans første hustru, Caroline Marie var blant de første som meldte seg inn. 


Denne kirken er nå nedlagt for mange år siden, men kirkebygget ligger fremdeles i Thor Olsens gate i Oslo, Den ble i en periode brukt som lagerlokale, men huser nå Den Gresk-Ortodokse kirke. Jeg har interiørfotografi av kirken innvendig, fra den gang den var nybygd. Den oppsto som et dissentersamfunn, men tilhørte senere statskirken her i landet. Men liturgien var endel annerledes, mer lik hva jeg opplevde i Den Engelske Kirke i Oslo senere. Man ser blant annet at det er kneleskamler foran hver benkerad.
Jeg ble døpt i denne kirken, og mottok nattverden der første gang da jeg var 5 år gammel. Av de gamle kirkebøkene ser jeg at dette var vanlig praksis her. 

Det står her at kirken i Oslo opphørte i 1937, men det kan ikke stemme. Jeg selv ble døpt her i 1946. http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Den_katolsk-apostoliske_kirke

Jeg har nå funnet noe mer informasjon i Tobias på byarkivet.oslo.kommune.no: «Et samfunn som ble helt borte er den katolsk apostoliske kirken. Fram til århundreskiftet var det en voksende menighet i Kristiania, og kirkebygget i Thor Olsens gate var blitt innviet i 1891. Samfunnet hadde også menigheter i Bergen, Stavanger, Kristiansand, Larvik og Drammen.

De "katolsk apostoliske" var imidlertid overbevist om at endetiden var nært forestående, og den var også organisert med det for øye. Når så tiår på tiår gikk uten at verden gikk under, raknet organisasjonen. Kirken i Thor Olsens gate ble lenge brukt som lager inntil det for omlag ti år siden ble solgt til den gresk ortodokse menigheten."

Legger ved en lenke til et bilde av kirkeinteriøret sett fra alteret, her er lite forandret fra slik jeg husker det. Selv lysekronene er slik jeg husker dem.

Jeg selv mener imidlertid å huske hva min bestemor Hanna fortalte meg om hvorfor menigheten ble nedlagt.  Prestene måtte være spesielt kallet for å overta dette verv.  At da ingen følte seg spesielt kallet kan også være en grunn til at samfunnet døde ut.  Kirken var fremdeles i drift da jeg ble konfirmert i 1960, men jeg valgte selv å konfirmere meg sammen med mine venner i kirken der jeg bodde.  Men jeg husker at min mor og jeg var i kirken i Thor Olsens gate den gang for å få ny dåpsattest, da den opprinnelige var forsvunnet. Kopien av dåpsattesten min ble utstedt av kirkens forstander, hvilket skulle tilsi at kirken fremdeles eksisterte. Ifølge ovenstående som er uthevet, ble kirken innviet i 1891.  Imidlertid viser kirkebøkene at min oldefar giftet seg i denne menigheten så tidlig som i 1880, så jeg antar at det var dette spesielle kirkebygget som ble innviet, men at selve kirkesamfunnet er endel eldre.  

http://www.denstoredanske.dk/Sprog,_religion_og_filosofi/Religion_og_mystik/Sekter_og_kirkesamfund/den_katolsk-apostolske_kirke