Om meg

Bildet mitt
Norway
Jeg er pensjonert lærer, bosatt på Finnskogen, nær svenskegrensa. Fagområdene er, stort sett, IKT, norsk og spesialpedagogikk. Min store interesse utenom jobben, er slektsgransking og hage, eller kanskje livet i hagen. Alle fugler og dyr som bor i eller besøker min hage. Stedet der jeg bor ligger i sone 7 på klimasonekartet, hvilket begrenser utvalget av planter som overlever her. Under tiden jeg deltok i Lærende Nettverk opprettet jeg bloggen Grue Barne- og Ungdomsskole http://grueskole.blogspot.no/

søndag 4. desember 2011

Min pappa

Han ble født i Storberget 1904, som det 7. barnet i barneflokken der. Min farmor Anne fikk først tre gutter, deretter tre jenter og tilslutt tre gutter. «Og hadde jeg kunnet få flere da, så hadde det vel blitt tre jenter til», sa hun en gang til min mamma. «Du snakker om å ta i mot og takke», var min mors kommentar i ettertid. Nei, barnebegrensning var nok et ukjent begrep den gangen. 
Fra venstre ser vi Per Storberget, min bestemor Anne, født Helgebergsholen, med min onkel Mentz Storberget på fanget, bestefar Johannes med min pappa på fanget og min onkel Alfred Johansen. Foran sitter min tante Anna, min tante Bertha og min onkel Julius Storberget. Tante Kaja er ikke med på familiebildet. Hun var redd fotografen og rømte ut. Onkel Henrik Storberg er ennå ikke født. Han kom først til i 1908.
Bildet til høyre viser min tante Anna med onkel Mentz på fanget, tante Kaja, tante Bertha og min pappa, sittende utenfor bryggerhuset i Storberget. 
Så mye om barndommen kjenner jeg ikke til, utenom at han og onkel Mentz var både brødre og bestevenner, knapt året skilte de to. Husker pappa fortalte at han fikk tollekniv da han var omkring 2 år gammel, men tror vel muligens han var nærmere 3 år. Kanskje fikk han den av sin onkel Julius Thorp, bror til bestefar Johannes. Han kom på besøk fra USA sommeren 1907, pappa ble 3 år 17. september det året. Og at han hadde stjålet tåteflaska fra Mentz da farmor Anne lå på sykehuset og bestefar stelte hjemme alene med alle ungene. Men han ble skuffet, for melka var sur.
Yrkeskarrieren startet han opp som handelsbetjent hos Olaf Halvorsen i Svullrya, omkring 16 år gammel. Men fant ut at det var skredder han ville bli og startet i lære hos Olav Myrvang i Svullrya. Senere fortsatte han læretiden på Kirkenær og flyttet til Oslo, der han tok svennebrev og tilskjærerutdanning. I denne tiden var han nok litt av hva man den gang kalte en dandy, med stråhatt og sølvholket spaserstokk. Stokken har jeg fremdeles. Husker da jeg flyttet hit til Svullrya i 1990, Josefa Hansen husket min pappa fremdeles. "Han var jo så pen", sa hun.

Omkring 1930 jobbet han med kostymer på Chat Noir http://chatnoir.no/ og som påkleder for Einar Rose, som en gang knocket ham ut, grunnet et lite «feilskjær» med glidelåsen på et unevnelig sted, sikkert ikke helt behagelig. I alle fall fant pappa seg igjen, sittende på den andre siden av rommet. I denne tiden ble han kjent med en god del av datidens revyartister og reiste på landsomfattende turneer med blant andre Einar Rose og Lalla Carlsen. Sistnevnte var visstnok en gang så sliten at hun bare ville gjemme seg bort og reiste sammen med pappa i drosje fra Oslo til Storberget. Det var nok et utmerket gjemmested den gang. Ei heller var det vel noen der som kjente henne i en strømløs tid da man knapt hadde radio. Elektrisitet ble først lagt inn der på midten av 50-tallet.

I 1938-39 havnet han og mamma på samme arbeidsplass, han som tilskjærer, hun som syerske. Og hver gang han kom inn i rommet der hun satt, snublet han i dørstokken. For egentlig var denne bondegutten fra landet ganske så sjenert, selv om han i mange år hadde omgåttes selebriteter. Men de ble raskt et par og giftet seg 2. november 1940, i en tid med krig og blendingsgardiner og bosatte seg i en liten leilighet i Sørumgata 2 på Kampen.
Med å få barn ønsket de å vente i en tid med krig og mangel på det meste av matvarer og jeg ble først født 9 måneder etter freden. Da var min far nærmere 42 år gammel.
Under krigen laget han også et par gitarer, den ene solgte han, den andre står fremdeles her i stua mi. Pappa var svært musikalsk og klimpret ofte på gitaren.
Han kjøpte seg også et par gamle båtvrak, som han bygget sammen til en båt, Funn, 7 - 8 meter lang, 24 fot. Den hadde båtplass på Skarpsno, der jeg tråkket mine barnesko under båtpussingen om våren fram til jeg var 8 år og båten ble solgt. Men jeg kan fremdeles gjenkalle lyden av «Pram o’hoi», for vi måtte ha skyss ut til båten, som lå fortøyd i staker ute i Frognerkilen før han hadde bygget seg ei jolle på verkstedet til onkel Alfred i Svullrya. Hvordan han fikk den jolla fraktet til Oslo har jeg alltid undret meg over i ettertid, men kanskje onkel Per kjørte den på lastebilen.

Som pappa var min far helt super, en pappa som gikk tur med meg i vogna hver dag etter at han kom hjem fra jobben, en pappa som tok meg med på turer i skog og mark, bygde barhytter, laget kvernkaller og barkebåter, spikket seljefløyter, lærte meg å lytte til musikk og tok meg med på museer og filmfremvisninger fra hele verden på Deichmann, hovedbiblioteket i Oslo. Og som selvsagt forsøkte både å lære meg å gå på ski, skøyter og å sykle, noe som dessverre var umulig da jeg har en eller annen feil på balansen. En pappa som kunne det meste, som jeg kunne henge over skulderen på og lære når han koblet ledninger, reparerte klokker og halvsålte sko, noe som kom godt med i stiletthælenes tid. Og som selvsagt sydde alle mine kåper og drakter, han hadde etter hvert spesialisert seg som dameskredder og en stor del av Oslos finere fruer var hans kunder.
Omkring 1957 kjøpte mine foreldre hytte i Etterstad kolonihage, der min far fikk boltre seg med mer snekring og hagestell, noe han koste seg med, podet trærne og laget ulike sorter vin, plantet roser og stauder. Der koste han seg også med krokettspill om sommerkveldene, for vi bodde på hytta fra begynnelsen av mai til ut september, herlige år.
Det var også på hytta vi bodde den sommeren han slet med en forkjølelse han ikke ble kvitt og det ble tatt prøver. Da min mor skulle ringe for å høre hvordan resultatene var blitt sa han: «Dersom det er dårlige nyheter, så vil jeg ikke vite det.» Min mor brukte lang tid på å komme tilbake etter telefonsamtalen, for hun hadde fått beskjed om at han hadde lungekreft.  Det ble mange turer til Radiumhospitalet den sommeren og høsten. Min pappa døde den 21. oktober 1965, 61 år gammel. Bildet til høyre viser oss to den sommeren. Det ble tatt på Vardåsen, der han tilbrakte en tid for behandling, men stort sett var han hjemme i den siste tiden, inntil 2 dager før han døde på Ullevål sykehus. Og jeg huske så alt for godt denne siste dagen, i minste detalj så mange år senere. Jeg var bare 19 år gammel.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar